Når plan A blir en vits

Jeg hadde en plan. En riktig god plan også. Den gikk ut på å jobbe frem til permisjon og nyte barseltiden. En enkel og uproblematisk plan. Ikke er den vanvittig usannsynlig uoppnåelig heller. Trodde jeg.

Jeg ble først sykemeldt for alvorlig jernmangel. Ikke rart jeg syns jeg var litt i trøtteste laget da jeg kjørte til Eidsvoll for å ta toget inn. Selv om det var dyrere og tok lenger tid enn å kjøre selv. For å kjøre selv var jeg alt for trøtt til at det var forsvarlig.

Det var riktignok en helt perfekt fødsel på ABC klinikken en uke før termin. Men den perfekte starten ble etterfulgt av kolikk. Kolikk er den sikreste måten å miste forstanden på. Det er jeg helt sikker på! Fy søren så grusomt det er å se babyen sin i sånne smerter. For å ikke snakke om hvor slitsomt det er å takle det. Jeg var en periode overbevist om at jeg kom til å lage vollgrav rundt spusestuebordet. For når det står på som værst at det er om å få rolige bevegelser og press på magen. Sånn var det her ihvertfall. Husker en kveld jeg måtte jogge på stedet hvil i halvannen time fordi storebroren hans ikke fikk sove i bråket. Og jeg våknet om morgenen og var sykt støl over hele kroppen.

Godt det er over!

Og nå kan jeg starte opp å lære meg dette bloggreiene. For jeg er helt rå på jobben min, som er å få synlighet hos andre. Legge markedsstrategier og følge opp. Så nå må er det «bare» å gjøre det selv.

Så tilbake til vitsen. Eller, jeg mener planen. Da livet bokstavelig talt stoppet opp og ingen av forpliktelsene mine ble fulgt opp som jeg ønsket, dukket det opp andre muligheter. Flotte muligheter som jeg håper blir noe av. Store muligheter som virkelig kan bety noe for meg og familien min. Det er stas! Så da er det kanskje greit når veien mot målet tar en avstikker, alt blir helt kaos så nye og bedre muligheter dukker opp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *